Kjære dere!
Å gå med et sinne i seg, vil på sikt gjøre oss syke. Prøv å kjenne etter hvorfor det kommer og bekjemp det.
Sinne ditt kan være et uttrykk for et dypt sår som aktiverer tidligere tilbakeholdt sår, både dine egne og generasjoners.
Vi har lest og hørt om terapiformer der man kan sparke og treffe noe for å få ut sinne. Å få ut aggresjon på denne måten kan kjennes godt i øyeblikket, men har en kortvarig verdi fordi du ikke har kommet til den virkelige årsaken.
Hvor kommer sinnet fra?
Kanskje ser du noe på nyhetene eller en bilist i trafikken som kjører uansvarlig eller du blir trigget av at noen sier noe som du ikke er enig i. Du sier inni deg: «Hvorfor skjer dette alltid meg?» eller «hvorfor bryr ingen seg?»
Så da bruker du sinne, i stedet for og heller kjenne på hva som er den egentlig årsaken til reaksjonen. Handler det om at du føler deg uverdig, bekymret, har frykt, begrenset, ikke bli forstått, har mye sår fra fortiden som du ikke har klart å sette ord på?
I stedet for sinne, må du gi tilgang til din spirituelle tankeform og løgnene bakenfor sinne. Om du fortsetter lager du bare enda flere «elver» i hjernen din inntil du har utviklet deg selv til et lysvesen og forstår hva det handler om.
Føler du deg uverdig? Si til deg selv:» Jeg er elsket, jeg er nok»
Eller spør deg selv: «Hvorfor får jeg alltid nok støtte», hvorfor er jeg alltid frisk, heldig ?»
Det jeg prøver å si er at det å skifte perspektiv når sinne, frustrasjoner eller skuffelser kommer, hjelper deg i det lange løp til å bli fri fra lavere energier. Ikke minst, du slipper å ta dette ut på andre mennesker som egentlig ikke har noe med dine reaksjoner å gjøre.
Følelser og dype sår må du selvfølgelig ta tak i, jo før jo heller.
Best av alt: Bryt ut i latter og kjenn på din verdighet. Den fikk du fra fødselen av, men har bare glemt og gjemt den godt.